of 47

SMB

Title: Mamut Demo Mal Subject: Mamuts programvare Author: Dirk Lammering Last modified by: Are Halhjem Created Date: 4/22/1998 10:05:52 PM Document presentation format
0 views47 pages
All materials on our website are shared by users. If you have any questions about copyright issues, please report us to resolve them. We are always happy to assist you.
Documenttranscript
Title: SMB 1 SMB DAGEN 2004
  • Are Halhjem, Statsautorisert revisor
  • FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)
  • 2 FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)
  • Eies av to statsautoriserte revisorer
  • 19 ansatte (hel- og deltid)
  • Betjener kunder i hele Norge, hovedvekten ligger i Oslo og Akershus
  • Tjenester
  • Regnskapsføring
  • Vikarer/utleie
  • Bistand
  • Kundeportefølje
  • Betydelig del av omsetningen kommer fra utekunder
  • Benytter Mamut Business Software på tilnærmet alle våre kunder
  • 3 Agenda
  • Forslag til endringer i
  • regnskapsloven
  • Utvalgte emner skatt og avgift
  • Utvalgte emner lønn
  • Nærstående parter
  • 4 Regnskapsloven
  • Generell informasjon
  • Regnskapsloven / IAS
  • Regnskapsplikt
  • Definisjon små foretak
  • Konsernregnskapsplikt
  • Årsberetning og årsregnskap
  • Vurderingsregler
  • Oppstillingsplan
  • Noter
  • 5 Regnskapsloven
  • Bakgrunn for utredningen (NOU 200323)
  • Regnskapsloven av 1. januar 1999 skulle evalueres etter tre år.
  • Internasjonal utvikling på regnskapsområdet. Norge medlem av EØS -gt følge EUs utvikling innen området.
  • Allerede krav
  • Alle børsnoterte selskaper skal fra og med regnskapsåret 2005 utarbeide konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder
  • Implementering av fair value direktivet fra og med 2004. Gjelder kun konsernregnskapet og er en valgadgang, ikke plikt.
  • 6 Regnskapsloven
  • Konsekvenser
  • De internasjonale regnskapsstandardene stiller vesentlig mer omfattende og detaljerte krav, sammenlignet med det som hittil har fulgt av regnskapsloven og norske regnskapsstandarder.
  • Størst konsekvens for børsnoterte selskaper, minst for små foretak
  • (Regnskapslovutvalget har ikke vurdert regnskapslovens kapittel 2 om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger)
  • 7 Regnskapsloven
  • Forkortelser
  • IASB (utgir internasjonale standarder) International Accounting Standard Board
  • IAS (gml. standarder) International Accounting Standard
  • 34 IAS
  • IFRS (nye standarder fom 2003)
  • International Financial Reporting Standards
  • 1 IFRS
  • 8 Regnskapsloven IAS-forordninger IAS-forordninger Pliktig Valgmulighet Utvalgets forslag Børs-noterte foretak Konsernregnskap IAS/IFRS nå legges til grunn     Børs-noterte foretak Selskapsregnskap   Kan kreve eller tillate IAS/IFRS Ikke krav og ikke tillatt Andre foretak Konsernregnskap   Kan kreve eller tillate IAS/IFRS Tillatt valgmulighet, ikke krav Andre foretak Selskapsregnskap   Kan kreve eller tillate IAS/IFRS Ikke krav og ikke tillatt
  • Andre foretak kan frivillig underlegge seg IAS/IFRS standarder i konsernregnskapet. Et slikt valg vil innebære at foretaket må oppfylle samtlige krav. Dette vil medføre betydelig mer krav til regnskapet, med tilhørende høyere ressursforbruk og kostnader.
  • 9 Regnskapsloven
  • Regnskapsloven og forholdet til IAS/IFRS
  • Utgangspunktet at alle tillatte IAS/IFRS løsninger skal være mulig å gjennomføre innenfor rammene av den norske regnskapsloven.
  • To unntak
  • Oppskrivningsadgang i IAS 16 vil ikke tillates
  • For valuta er regnskapslovens/de forslåtte bokføringsreglene til hinder for anvendelse av noen av valgmulighetene i IAS 21.
  • 10 Regnskapsloven
  • Regnskapsplikt
  • Videreføring av regnskapslovens system for regnskapsplikt
  • NB! En del foretak har regnskapsplikt gjennom særlover.
  • Terskelverdien
  • Foreslås pengeverdijustert hvert 5 år. Samordnes med tilsvarende justering av terskelverdi for små foretak.
  • Sum eiendeler
  • Verdi iht. verdivurderingsreglene i regnskapsloven, alternativt kan skattemessige verdier legges til grunn hvis ikke anskaffelseskost kan identifiseres.
  • Årsverk
  • Uendret
  • 11 Regnskapsloven
  • Regnskapsplikt fortsetter
  • Inntreden og opphør av regnskapsplikt
  • Inntreffer først når foretaket overskrider grensene på balansedagen i de to påfølgende regnskapsår.
  • Opphør det andre året dersom foretaket i de to etterfølgende år er under terskelverdien på balansedagen.
  • 12 Regnskapsloven
  • Differensiering
  • Definisjonen Store foretak utgår
  • Definisjonen av Små foretak
  • Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensen for to av følgende tre vilkår
  • Salgsinntekter 60 mill kr (40 mill)
  • Balansesum 30 mill kr (20 mill)
  • Gj.snittlig antall ansatte i regnskapsåret 50 årsverk
  • Terskelverdien reguleres hvert 5 år
  • NB! Allmennaksjeselskap regnes ikke som små foretak uansett størrelse
  • 13 Regnskapsloven
  • Konsernregnskapsplikt
  • Foreslått uendret
  • M.a.o små foretak er fortsatt unntatt fra konsernregnskapsplikten
  • Økningen i terskelverdien vil medføre at en større andel foretak blir unntatt konsernregnskapsplikten
  • Konserndefinisjonen
  • Kun en mindre endring. Hvis foretaket har juridisk kontroll, men ikke bestemmende innflytelse vil foretaker ikke bli definert som konsern.
  • 14 Regnskapsloven
  • Årsregnskap og årsberetningen
  • Innføres en formålsbestemmelse
  • Årsregnskapet og årsberetningens formål er å danne grunnlaget for regnskapsbrukernes bedømmelse av foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiki.
  • 15 Regnskapsloven
  • Årsberetningen
  • (små foretak kan begrense redegjørelsen til
  • opplysningene som nevnt i pkt. 1, 2, 3, 6, 7)
  • Innføres en formålsbestemmelse
  • 1) Virksomhetens art og sted
  • Videreføres som tidligere
  • 2) Redegjørelse om årsregnskapet
  • stilling og resultat endres til foretakets resultat og finansielle stilling
  • 16 Regnskapsloven
  • 3) Forutsetning om fortsatt drift
  • Videreføres med enkelte justeringer
  • Hvis 50 av EK er tapt skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet
  • Hvis det er overveiende sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avviklingen er beregnet dersom dette ikke fremgår i noter til årsregnskapet
  • 4) Opplysninger om framtidig utvikling
  • 5) og finansiell risiko
  • Skal inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse og risikoforhold som utfyller den informasjon som gis i årsregnskapet
  • Det skal gis opplysninger om finansiell risiko er av betydning for å bedømme eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat.
  • 17 Regnskapsloven
  • 6) Resultatdisponering
  • Gis åpning for at dette kan opplyses om i årsregnskapet/note
  • 7) Andre opplysninger
  • Likestilling fjernes
  • 18 Regnskapsloven
  • Regnskapsvaluta og språk
  • Valuta
  • Utgangspunktet norske kroner.
  • Gis åpning for at selskapsregnskapet, og ikke bare konsernregnskapet kan avlegges i funksjonell valuta
  • Gir en del utfordringer i forhold til nedskrivnings-behov etc.
  • Språk
  • Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk. Departementet kan gi unntak.
  • 19 Regnskapsloven
  • Vurderingsregler
  • Klassifisering ev eiendeler og gjeld
  • Regnskapslovens regler må klargjøres slik at IAS-regler kan anvendes i Norge, spesielt gjelder dette ettårsregelen
  • Eks Neste års avdrag langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig
  • Anskaffelseskost
  • Lettelse i kravene til balanseføring av finansieringsutgifter for anleggsmidler med lang tilvirkningstid
  • Oppskrivning
  • Viderefører forbudet, avvik i forhold til IAS
  • 20 Regnskapsloven
  • Forskning og utvikling
  • Ugifter til egen forskning skal kostnadsføres
  • Plikt til balanseføring av utviklingsutgifter dersom vilkårene oppfylles
  • Unntak små foretak, kan kostnadsføre utgiftene til egen produktutvikling
  • Goodwill
  • Avskrivninger av goodwill kan unnlates, forutsatt at det foretas en årlig nedskrivningstest som skal gjennomføres i samsvar med god regnskapsskikk.
  • Skal fortsatt være tillatt å gjennomføre avskrivninger.
  • Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres (som i dag)
  • Negativ goodwill kan ikke føres opp
  • 21 Regnskapsloven
  • Investeringseiendommer
  • Definisjon eiendommer som eies med det formål å få inntjening gjennom leieinntekter og/eller gjennom økning av markedsverdi.
  • Investeringseiendommer kan vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig.
  • Urealisert gevinst foreslås å være bunden egenkapital i forhold til utbytte og lignende. Aksjelovens prg. 3-3a endres og det opprettes et virkelig verdifond.
  • 22 Regnskapsloven
  • Oppstillingsplan
  • Resultatregnskapet
  • Foretatt en del forenklinger i oppstillingsplanen for å tilpasse seg IAS
  • Åpner for funksjonsinndelt oppstillingsplan
  • Opphever kravet til opplysning om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, utbytte og avgitt konsernbidrag. Må da opplyses i årsberetningen eller note.
  • 23 Regnskapsloven
  • Balansen
  • To nye poster
  • Investeringseiendommer
  • Biologiske eiendeler
  • Kan sette opp balansen som en likviditetspresentas jon forutsatt at dette gir en mer relevant og pålitelig informasjon.
  • 24 Regnskapsloven
  • Noter
  • Flere av noteopplysningene for store foretak oppheves
  • Notekrav som oppheves i sin helhet
  • 7-6, Store enkelttransaksjoner
  • 7-9, Langsiktige tilvirkningskontrakter
  • 7-20, Obligasjoner
  • 7-33, Betingede utfall
  • 7-34, Utvinning av petroleum, kraftproduksjon etc
  • Regnskapsprinsipper
  • Forskjellig prinsippanvendelser i selskaps- og konsernregnskapet skal opplyses og begrunnes.
  • 25 Regnskapsloven
  • Finansielle derivater/markedsrisiko
  • Fair value-direktivet gjennomføres allerede f.o.m. regnskapsåret 2004
  • Immaterielle eiendeler
  • Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.
  • Virkelig verdi av finansielle instrumenter, investeringseiendommer og biologiske eiendeler
  • Betydelige krav
  • Fordringer
  • Opplyse om fordringen forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt, med mindre dette er opplyst i balansen.
  • 26 Regnskapsloven
  • Gjeld
  • Ikke lenger krav om å oppgi balanseført verdi av pantsatte eiendeler
  • Egenkapital
  • Opptjent egenkapital skal spesifiseres i note. Opplysningene kan i stedet gis i en egen oppstilling i årsregnskapet.
  • Ytelser til ledende personer mv
  • Strengere krav til børsnoterte selskaper
  • Lån og sikkerhetsstillelse til ledede personer, aksjeeiere etc.
  • Videreføres for børsnoterte selskaper og ASA.
  • 27 Regnskapsloven
  • Endringer for små foretak.
  • Unnlate å utarbeide konsernregnskap
  • Hevning av grensen innebærer at flere morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap.
  • Årsberetningen
  • Noe utvidede krav, skal ha en kort redegjørelse for regnskapet.
  • Noteopplysninger
  • Ytterligere forenklinger foreslås
  • 28 Regnskapsloven
  • Prinsipper
  • Små foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring.
  • Markedsbaserte finansielle omløpsmidler
  • Virkelig verdi hvis pålitelig, ellers benytte de generelle vurderingsreglene.
  • Fisjon
  • Kan benytte regnskapsmessig kontinuitet
  • Egne utviklingsutgifter
  • Kan utgiftsføres
  • 29 Regnskapsloven
  • Goodwill
  • Kan benytte avskrivninger
  • Klassifisering første års avdrag langsiktig gjeld
  • Foreslås unntak
  • God regnskapsskikk for små foretak (NRS 8)
  • Antas å kunne videreføres tilnærmet uendret
  • 30 Regnskapsloven
  • Oppsummering
  • Større valgmulighet
  • Benytte virkelig verdi
  • Flere krav til børsnoterte selskaper
  • Strengere krav til selskapets ledelse (informasjon til omverdenen)
  • Kun mindre endringer for små foretak
  • Flere virksomheter blir definert som små foretak
  • 31 Skatt og avgift
  • Skattereformen 26. mars 2004
  • Formueskatten avvikles
  • Halveres i løpet av 2006 og 2007
  • Deretter trappes ned med sikte på avvikling
  • Fordelsbeskatning av egen bolig
  • Fjernes
  • Eiendomsskatten videreføres
  • Frivillig kommunal skatt på fast eiendom (111 kommuner pr i dag)
  • Lønnstakere
  • Marginalskatten reduseres betydelig gjennom lavere sats toppskatt og økt innslagspunkt
  • Øke minstefradraget
  • Innstramning for enkelte naturalytelser ?
  • 32 Skatt og avgift
  • Aksjonærmodellen
  • Delingsmodellen avvikles
  • Kun for personlige aksjonærer
  • Utbytte og gevinster utover skjermingsfradraget beskattes som alminnelig inntekt med 28
  • Skjermingsfradraget beregnes som aksjenes kostpris multiplisert med en skjermingsrente, som foreslås satt lik risikofri markedsrente etter skatt
  • Uskjermet aksjeinntekt inngå i alminnelig inntekt
  • RISK- og godtgjørelsesreglene fjernes for personer
  • 33 SKATT OG AVGIFT
  • Skjermingsmodellen
  • Gjelder deltakerlignende selskaper og enkeltpersonforetak
  • Skattelegger høy eieravkastning som personinntekt ved opptjening
  • Avkastning innenfor et skjermingsfradrag basert på risikofri rente skattelegges som alminnelig inntekt, utover dette som personinntekt
  • 34 Skatt og avgift
  • Fritaksmodellen
  • Selskaper skal fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer
  • Fradragsrett for aksjetap bortfaller
  • Aksjegevinst- og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004 behandles etter ovennevnte regler
  • Utbytte skattefritt med virkning fra 1.1.2004
  • 35 Skatt og avgift
  • Endringer i 2004
  • Fradrag kontingenter 1 800 (1 450)
  • Bunnfradrag bolig 90 000 (80 000)
  • NB! Ligningsverdien for bolig- og fritidseiendommer skal for inntektsåret 2003 reduseres med 5
  • Gaver arbeidsforhold 600 (500)
  • Kapitalavkastningsgrunnlaget delingsmodellen 7 (10)
  • Innslagspunkt toppskatt økes med 4
  • Personfradrag (klassefradrag) økes med 4,1
  • Minstefradraget øker med 3.9
  • 36 Skatt og avgift
  • Normalrentesatsen settes 3,25
  • Fra 1.1-30.6
  • Differensiert arbeidsgiveravgift
  • Minstegrense registrering merverdiavgiftmanntallet 50 000 (30 000)
  • Persontransport innlemmes i merverdiavgiftssysteme t med sats på 6 fra 1. mars 2004
  • Næringsdrivende som er avgiftspliktig vil kunne trekke fra inngående mva på persontransport
  • Varebil klasse 1 likestilles med personbiler i momsregelverket fra 1. juli 2004
  • Altinn
  • Mamut for Altinn
  • 37 Lønn
  • Forslag til ny firmabilbeskatning (2005)
  • Nedjustering av firmabilkostnadene med 5
  • Vinnerne, de med middels dyr firmabil (250 000) og lang vei til jobb.
  • Innstramming for de som kjører firmabil til over 400 000
  • Alternative modeller
  • 1) Prosentpåslag
  • Inntekstpåslag 30 bilens verdi inntil 250 000 (75 av bilens verdi etter 3 år)
  • Tillegg 20 av bilens verdi over 250 000
  • Nybilpris 300 000 gir 85 000 i inntektspåslag
  • (250 000 x 0,3 50 000 x 0,2 85 000)
  • 38 Lønn
  • 2) Nye satser
  • Nedjustere satsene for rimeligere firmabiler
  • Innføre flere firmabilskatteklasser for dyrere firmabiler
  • Redusert sats/kilometerpåslag (25) for biler eldre enn tre år.
  • Ønsker å øke kjørelengden fra 13 000 km til 15 000 km og ta bort kjøring hjem arbeid
  • Ovennevnte vil medføre at de som ikke bruker bilen til jobb eller har kort vei til jobb taper på dette forslaget.
  • 39 Lønn
  • Yrkesbil, 75 regelen oppheves
  • Foreslår at brukere av firmabiler og yrkesbiler bør bli skattemessig likebehandlet
  • Unødvendig med to regelverk
  • Fartsbøter (for spesielt interesserte)
  • Økes betydelig i 2004, opptil 28
  • Bøter?
  • 40 Lønn
  • Arbeidsreise - yrkesreise
  • Skille?
  • Ofte ingen vurdering, kan få store konsekvenser
  • Bl.a. betydning for bilgodtgjørelse og fastsettelse kjøring hjem/arbeid ved fri bil
  • Kontor Hjemme Kunde 41 Lønn
  • Lønn - selvstendig næringsdrivende?
  • Arbeidsgivers ansvar å vurdere hvorvidt oppdragstaker er næringsdrivende eller lønnstaker jfr. Sktbl.
  • Ikke tilstrekkelig at oppdragstaker er registret i foretaksregisteret eller avgiftsmanntallet.
  • Momenter av betydning?
  • Ingen vurdering kan gi arbeidstaker og oppdragstaker betydelig økonomiske merkostnader solidaransvar.
  • 42 Lønn
  • Lønn - lån ubytte
  • En overføring fra et selskap til en arbeidstaker er å anse som lønn, lån eller utbytte.
  • Problemstilling mellomregningskonto.
  • Ikke reelle lån er å anse som lønn eller ulovlig utbytte jfr. høyesterettsdom av 4. mars 1998.
  • Hvis ulovlig utbytte må både selskapet og arbeidstaker betale skatt av beløpet.
  • Arbeidstaker og arbeidsgiver har bevisbyrden.
  • 43 Nærstående parter
  • Handlinger og transaksjoner mellom nærstående parter (interessefelleskap) skal iht. flere lovverk behandles særskilt
  • Hvorfor?
  • Kreditorvern
  • Sikre minoritetsinteresser etc.
  • Former for nærstående parter?
  • Aksjelovens prg. 3-8
  • fra en aksjeeier
  • Kvantitativ grense for verdier gt enn 10 av aksjekapitalen
  • 44 Nærstående parter
  • Formkrav m.m.
  • Innenfor gjeldende lover og regler
  • We Need Your Support
    Thank you for visiting our website and your interest in our free products and services. We are nonprofit website to share and download documents. To the running of this website, we need your help to support us.

    Thanks to everyone for your continued support.

    No, Thanks
    SAVE OUR EARTH

    We need your sign to support Project to invent "SMART AND CONTROLLABLE REFLECTIVE BALLOONS" to cover the Sun and Save Our Earth.

    More details...

    Sign Now!

    We are very appreciated for your Prompt Action!

    x